Bedre sent enn aldri - deltakerne er herved presentert.....

Du finner link til en side med presentasjon av deltakerne på årets tur HER. (Evt. bruker du menyen....)
Med dette anser redaktøren seg for ferdig med dekningen av årets tur.....
|

Bildegalleriet fra turen er lagt ut

Det ligger nå et "tonn" med bilder tilgjengeliig for dem som måtte orke å se. Jeg har prøvd å sensurere vekk de dårligste bildene, men det blir nå litt smak og behag. Vanskelig å velge vekk... Men det blir jo mange bilder av syklende, eldre herremenn, da! Du kan klikke på de små bildene for å hente opp større versjoner. Du kan også bla fra bilde til bilde i de store bildene. Det som nå er tilgjengelig er ikke i originalt format. Hvis du ser et bilde du synes er OK sender du meg en mail med bildets kryptiske tittel, så sender jeg bildet som en mail i full størrelse.
Og bildene finner du i
Bildebanken! (Evt. klikker du bildene fram direkte via denne linken!

PS: Jeg beklager at bildene kommer i litt rotete rekkefølge, men de er tatt med 3 kamera med forskjellige dato-innstillinger og jeg har ikke giddet å sortere alle. Kanskje en gang......?
|

Avslutningsetappen fra Celano til L'Aquila

Gjennom en liten landsby
Siste dag og vi startet ut på vanlig tid ca. kl. 10:00. Frokosten i dag var bedre enn i går (det skal jo ikke så mye til) og etter litt morgenstell (av sykler primært) satt vi av gårde i solskinnet. Turen gikk opp gjennom byen og vi hadde ikke syklet mer enn i ca. 10 minutter før Lars satt av gårde som en rakett. Vi gamlinger våger oss ikke helt på hans tempo, men Ole Tom dro nå også til så det knaket i ikke-oppvarmede muskler som skrek om rettferdighet. De fleste stønnet tungt da, men Guttorm og Nils Magne hang seg på hjul og etterhvert kom alle i siget i sitt tempo og i ulike grupper oppover fjellet. Stigningen var på 680 høydemeter og pinen varte i 13 km før vi nådde toppen. At Lars var først oppe er vel ikke noen stor overraskelse...

Lars og Guttorm
Lenger bak prøvde Ole Tom iherdig å kvitte seg med Guttorm og Nils Magne. Gjentatte rykk og varierende fart bet etterhvert på Nils'en, men Guttorm var det ikke mulig å riste av. Han nøt da også godt av å ligge i Olikens rygg i motvinden (red. anm.). På siste strekket prøvde Ole Tom et siste rykk, men selv med kjedet på store-klingen og en puls på 185 hjalp det ikke. Guttorm'en hang på som en ekkel klegg - og strøk forbi etterhvert. Så det ble Lars og Guttorm (bildet) som ble først til toppen - igjen....

Lenger bak var det også slåssing om posisjonene. Sjur hadde tidlig lagt seg i tet for resten av gjengen og hadde opparbeidet seg et forsprang. De andre prøvde å angripe, men "dyret" fra Sageneset holdt unna helt til topps på sin stolte ganger (Colnagoen). Sjur fikk da også fortjent ros for innsatsen i bakken. Han begynner nok å komme i form...... (Bergen-Voss?).
Fiken og Oliken

Ole, som startet i bussen i dag også (for å sikre framtidig helse og fornuftig oppkjøring til Bergen-Voss) sto på toppen og tok tiden. Nils Magne og Lars hadde nemlig (som gode romkamerater) inngått et eller annet veddemål som ingen andre skjønte så mye av. Men det var visst artige greier og Nils'en vant visstnok et eller annet.... Han oppførte seg da også som Lance Armstrong på siste-etappen i Tour de France resten av veien. På bildet preiker han med redaktøren i håp om å få presseoppslag. Han om det..... Vi andre fleipet med Arve som stadig vekk slo lens (Les: Lance). Ja det er mye gamle folk kan ha morro med....).

Etter en god lunsj fullførte vi årets Felgen-tur med de siste 50km på litt mer traffikerte veier inn til L'Aquila. Høy fart i lange, slake utforbakker med bilene liltt uvant nærmet. Men det gikk veldig bra med disiplinært og sikker kjøring. Arve holdt tempoet på et fornuftig nivå på flatene. Ole (som prøvde seg på sykkelen igjen etter lunsj) og Sjur tok en litt kortere variant siste stykket og tømte minibussen og bar bagasje slik at alt var klart da vi kom. Så gjensto bare pakking av sykler og en god dusj før "banketten".

DAgens etappe var på 123 km med litt i overkant av 2000 høydemeter. Effektiv kjøretid 5t og 5min.

Oliken

|

Felgen kom vel i havn!!

Vi er nettopp ankommet hotellet i L'Aquila. Ingen uhell underveis. Alle er litt bedre trent enn da de dro og for øvrig så lykkelige som middelaldrende menn (med unntak av Lars) kan bli..... Vi er for øvrig klar for festmiddag i kveld. Det er derfor litt usikkert når redaktøren kommer med dagens referat, men inntil videre har vi i hvert fall fått ut onsdagens og torsdagens referat (se under).
|

Scanno-Celano

Opp fra Scanno
Nydelig tur igjen - til tross for elendig frokost. Spesielt starten var flott med jevn klatring opp fra Scanno og til et pass på 1564 m. Nils Magne (i rødt) nøt solen underveis og han var ikke alene. Utsikten var også upåklagelig med høye, snøkledde fjell i det fjerne og grønne marker langs veien.
Nils Magne
Lars, Guttorm og Sjur trakket til mot toppen og redaktøren antar at Lars stakk av med "seieren" igjen... Fra toppen bar det ned i nydelige svinger på flott asfalt til ca. 990 m.o.h.
Derfra cruiste vi innover i bra marsjtakt til Pescasseroli. For første gang på flere dager var det rimelig flatt og vi kunne kjøre litt tempo. Ole Tom og Nils Magne dro i spiss og hørte ingen protester. Alle nøt livet og flyten i syklingen! Det er litt mer trøkk i beina for de fleste nå, etter totalt 510 km med mye opp og ned.
I Pescasseroli fant sjåføren (og Ole, som valgte bussen i dag) en OK sjappe som serverte deilige Panini og pizza-biter. Øl hadde de også! Arne var veldig sulten og holdt på å forspise seg, men ellers syntes alle det var passelig med god mat.
Arne spiser panini

Turen gikk videre opp til Passo del Diavolo (Djevlepasset) som ikke var noe skrekkinngydende i det hele tatt - i hvert fall ikke fra den kanten vi angrep det. Turen opp var nesten litt skuffende. På toppen ble det spurtoppgjør og Runar (som ga seg litt før "målgang") diskuterer fortsatt hvor toppen egentlig er.....
Fra passet gikk det utfor igjen i en nydelig nedkjøring til en storhøyfjellslette. På bildet nyter Sjur den fine asfalten, de store, gode svingene og den flotte utsikten. Slike nedkjøringer er behagelige på den måten at vi har helt roen selv om farten kanskje kommer opp i 60-70 km/t. Trygt og godt med andre ord.....
Sjur utfor

Vel nede tok vi fatt på den store sletten. Denne krysset vi i god fart og ankom Celano ca. kl. 15:30. Siste stykket kjørte vi også i kjede og helt på slutten var vi oppe i 65 km/t i medvinden!
Hotellet i Celano var utmerket og noen av oss nøt livet på plenen i solen. Hagen på hotellet inneholdt for øvrig en flott dam, skulpturer og fontener som Arve beundret (bildet).
Arve i hotellhagen
Etterpå var det anledning for litt sightseeing og de fleste fikk tatt en titt på landsbyen og den flotte borgen som ligger der oppe.
Middag på hotellets restaurant avrundet dagen. Pizza og biff til de fleste med lokal rødvin til.

Totalt i dag: ca. 1330 høydemeter og 98000 lengdemeter.... (98km med andre ord...). Efektiv tid: 3:47.
Oliken
|

Frokost i Scanno

Vi var rimelig lange i fjeset da vi kom til frokost i morges på hotellet i Scanno. Det eneste som sto fremme var en pakke kjeks og en croissant (vakumpakket) samt sjokoladepålegg til hver. Ikke smør, ingenting å drikke og ikke noe annet pålegg. Etter mye gestikulering fikk vi italieneren bak skranken til å servere vann til, men det var i grunnen det eneste vi fikk ut av det. Lavmål hva angår frokost så langt på turen.....
|

Caramanica Terme - Scanno

Lars
Fra frokostbordet bar det rett ut i nye bakker og vi begynte dagen med en stigning på ca 460 høydemeter. da var det litt småkaldt og vi åpnet rolig. Ole lå bakerst og kjente på en hals som ikke var helt god. Lars og Sjur var derimot "på hugget" igjen - i hvert fall så pass at de la seg tidlig i tet.

Etter å ha rundet første toppen hadde vi en kald utforkjøring før vi seg innover det Ole kaller "False flat" - og vi vant raskt nye høydemeter nesten uten å merke det. I et veikryss der veien tok av til St. Leanordo (1280m) dro Lars igang maskineriet og de fleste lot seg lokke til dyst. Mannen fra Søfteland er det jo lite å gjøre med, og han kom da også først opp (bildet), men lenger bak hadde vi mange fine nappetak og høy puls. Det er da endelig trøkk i gamle bein også! Guttorm ser kanskje utslått ut på bildet, men han koser seg egentlig bare på den varme asfalten (i den grad det kan betegnes som kos.....?).
Guttorm er utslått!?

Fra toppen bar det innover en nydelig dal med påfølgende flotte nedkjøringer ned mot Sulmona der vi spiste lunsj på Gran Caffé. Serveringen tok evigheter og det viste seg at det var microbølgeovnen som var den begrensende faktor. Men lasagnen og raviolien smakte bra!
Sjur leter etter brilledeler
Her mistet Sjur en del til brillene og ble liggende å studere brosteinene et kvarters tid. Artig syn, men han fant faktisk igjen den ørlille delen og reddet dagen på det...
Fra Sulmona var det "bare" 36 km til Scanno og været var nydelig. Det var godt og varmt og gutta var klart til nye nappetak i en 15-17km stigning opp en nydelig dal mot Villalago.
Rune og landsby
Ole Tom trakket til først, men fikk fort besøk av Guttorm og Lars. De ble etterhvert for sterke, men avstanden fram på toppen ble ikke alarmerende stor. Lars rykket fra i siste bakken og Guttorm ble mer opptatt av å se bakover enn fremover. Lenger bak i feltet hadde man mer roen etter lunsj og tok seg tid til å beundre gamle byer (Rune) og flotte broer.
Flott bro

Vel framme ved hotellet kunne vi konstatere at vi nok en gang var heldig med lokalitetene og vi nøt solen på altaner og terasser med en liten velfortjent øl i hånden. Utsikten over vannet mot fjellene på andre siden var flott og livet var godt å leve. Vi avsluttet kvelden med middag inne i Scanno - vel 2 km fra hotellet. Pizza og biff smakte godt og vi fikk også tid til en liten rusletur i gamlebyen. Det er fascinerende å se de gamle husene og trange gatene der alt egentlig er steinfarget og grått, men likevel pittoreskt og vakkert. Vi passerer jo mange slike byer underveis og det var derfor kjekt å ta seg litt tid til å titte nærmere på en slik landsby.
Det ble også tid til et kort besøk på en lokal bar og smake på stedets lokale brygg. likevel var vi tilbake på hotellet ca. kl. 22:00 - godt fornøyd med dagen.
Oliken.
|

Frokost i Caramanica Terme

Arne og Runar
Det er så som så med frokostene her nede. Det er ikke akkurat snakk om solide norske frokoster, nei. Barske Felgen-gutter på tur trenger jo skikkelig mat i "kråsen" og ettersom vi trakker opp og ned av heftige fjell vil vi ha "litt å gå på".
Frokost-kake
Noen dager blir vi positivt overrasket og finner både rundstykker og youghurt med Müsli og det hele. Andre ganger går det stort sett i kaker og kjekslignende toast-biter. I dag var det sånn passe. Det var f.eks. bananer og youghurt (+), men samtidig var bufféten dominert av kaker (-). Det er så som så med appetitten på jordbær-kaker, formkaker og annet søtt når kroppen skal tynes ut over dagen. Runar og Arne (bildet øverst) brukte litt tid på å finne fram de rette sakene.
misfornøyde gutter
Nemlig de sakene som gir rette skyvet i motbakken og som ikke legger seg rundt magen før Vossarittet....Og da var det ikke så lett å velge på dagens bord. Men det finnes jo alltids en Croissant man kan stappe litt honning i, eller youghurt med gryn oppi.
kaker
Tørre skiver med marmelade eller syltetøy er jo også bra. Kanskjje vi ikke har så mye å klage på likevel?
Einar og Kjetil (over) ser imidlertid sånn passe fornøyd ut. Som formildende omstendighet må nevnes at vi spiser ganske tidlig på disse turene - fast frokost-tid er kl. 08:00 - non pardon!


Oliken (som liker å stå opp om morgenen.....)
|

Har doktoren "orden i sysakene", mon tro?

Sjur roter i kofferten
Gutter på tur har alltid orden i sakene sine. Dels fordi vi ikke har så mye med oss og dels fordi koffertene er store - spesielt når syklene ikke er der. Sjur (bildet) er nok kanskje unntaket fra denne regelen, til tross for at han har veldig god plass i kofferten dokumenterer han hver morgen at det er et herlig kaos oppi der. Han viser det gladelig fram for oss andre før avreise hver morgen - ingen blygsel der i gården!
Sjur med sykkelsko...
Hver enkelt av oss får jo selv vurdere om vi ville overlatt kroppen til denne mannen mens en selv er i full narkose. Slett ikke sikker på om alle delene ville kommet på rett plass igjen.....?

Sjur er for øvrig den desidert siste som er klar hver morgen. Det er alltid noe som skal ordnes i siste liten. En morgen var det flaskene som manglet, i går glemte han nesten å ta på sykkelskoene og generelt er det mye kaving med koffert før han er helt klar. Men det er kanskje sånn doktoren er skrudd sammen? Hva vet vi?
Oliken
|

Trøtt syklist angrep redaktør med Winegums!

Det er tøft å sykle og det er godt å få hodet på puten etter en lang dag på sykkelsetet. Da er tiden kommet for å slappe av, sove og drømme søtt om neste dags opplevelser. Redaktøren var akkurat kommet i denne modusen i går kveld og var i ferd med å slumre inn med minnet om klatringen opp fra Fonte Cerreto (bildet),
Opp fra Fonte Cerreto
da det med jevne mellomrom plutselig haglet med flyvende uidentifiserte objekter som klasket i veggen over hodet mitt. Til å begynne skjønte jeg ikke helt hva det dreide seg om, men etterhvert forstå jeg at det var WineGums det dreide seg om og at min romkamerat, Rune, var avsender. Han påsto i ettertid at jeg snorket, men det tviler jeg på... Jeg hørte i hvert fall ikke noen snorking! Posen med WineGums er nå heldigvis tom....
Oliken
|

Helt på felgen....

Ole Tom i CSC-drakt
Det begynner å røyne på for tapre gutter fra Felgen. Etter en lang og tøff etappe er det tungt med 5-retters middag. I kveld bød hotellet på veldig god mat og den ene retten etter den andre kom på bordet. Først fikk vi toast med ost og tomater. Deretter var det suppe tett fulgt av Tagliatelle. Risotto fulgte deretter før det var tid for hovedrett - bacon og oksekjøtt med fityrstekte poteter og brekkbønner. Snadder...
Da vi kom til desserten (kake og kaffe/Cappucino/Espresso) begynte guttene å trekke seg. Stappmette og gørrtrøtte vaklet de fra bordet i tur og orden. Guttorm og Lars først, deretter Arve og Ole. Redaktøren (bildet) og co-editor (Rune) er nå kubbeklar og klokken er fortsatt ikke mer enn 22:00. Hvor skal dette ende?
Leserne får ta i betraktning at vi har syklet i overkant av 330 km på 3 dager med en samlet oppstigning på 5.975 høydemeter (så langt). Så det krever sin mann......
Oliken
|

Fonte Cerreto - Caramanico Terme i nydelig vær!

Kjetil støter
I dag har det vært helt fantastisk! Vi startet litt etter kl. 10:00 med strålende sol fra ca. 1100 meters høyde og ga oss umiddelbart i kast med nye 650 høydemeter. (Totalt i dag har vi kjørt 110 km på ca. 4t 58min og samlet oppstigning har på omtrent 1950 meter). På bildet er det Kjetil som leder an og utsikten bak ham er vakker! Det blir som å sykle i et postkort hele tiden! Vi så masse blomster (ville krokus), flotte topper, snø og vakre daler. Nå vi publiserer alle bildene (blir for dyrt her nede ifra akkurat nåWinking vil dere se at vi har smilt i hele dag. Det gjelder kanskje ikke Sjur, Guttorm og Lars som "busset" seg gjennom dagen (se egen artikkel), men vi andre har i hvert fall hatt en flott dag! På det høyeste punktet var det snø og relativt høye brøytekanter.
Brøytebil
Brøytebilen passerte oss også flere ganger.
Nils Magne foran landsby
Vi har kjørt jevnt i hele dag og selv om det har vært veldig mye opp og ned, har vi holdt sammen. Vi begynte med sol, kjørte oss litt kald i fjellet, fikk mer sol senere på dagen og avsluttet hårfint i utkanten av en solid regnbyge. Lunsjen ble inntatt på en benk i en liten landsby (bak Nils Magne på bildet) og i motsetning til å går gjorde vi det enkelt;
Kjøpmann
en lokal kjøpmann (bildet) laget Panini med masse god, lokal skinke som vi inntok på en benk på landsbyens torg. Litt småkaldt, men det smakte likevel utmerket!
Avslutningen på turen ble mye opp og ned, men med unntak av folket i bussen hadde vi fine bein og holdt helt inn til Caramanico Terme. På slutten holdt Rune på å gjøre det helt store da han fikk sykkelvesten inn i bakhjulet (!?), men det gikk bra, heldigvis.
Nils Magne og Ole
Hotellet var en positiv opplevelse og hadde kaldt øl, sykkelparkering og veldig ok rom. Hyggelig betjening er det også!
I og med at vi droppet stor lunsj i dag har vi hatt god tid på rommet før middag. Noen nyter sikkert en liten og velfortjent middagslur, men redaktøren synes det er greit å få litt tid til å skrive litt. Ve beklager selvsagt at oppdateringen på nettet er forsinket, men det skyldes at fasilitetene hva angår internett var svært begrenset i Fonte Cerreto. Her er det forhåpentlilgvis bedre!
Oliken
|

Høy karbon-faktor i bussen i dag!

Sjur, Guttorm og Lars hadde ikke dagen i dag! I starten var alle med, men etterhvert røynet det på og den ene etter den andre valgte å stå av. Opp fra Fonte Cerreto var det tidlig klart at Sjur tok det med ro og Lars holdt også godt igjen fra start. Da bussen stoppet første gang var Lars derfor den første som valgte å lytte på kroppen og la den få litt fred. Han fikk riktignok med seg de fleste høydemeterne før han kastet inn håndklet.
Sjur med snø
Sjur virket også litt "daff" i dag. Da Guttorm solidarisk valgte å ligge bak med ham syntes vi det var hyggelig gjort, men da begge to etterhvert inntok bussen skjønte vi andre at det ikke var så bra fatt med noen av dem.
Lars med vinflaske
Dermed endte vi opp med de tre med de tøffeste syklene i bussen og vi andre syntes det var rimelig høy karbon-faktor der i dag! vi som har "billig-sykler" gjorde jobben og holdt ut. Buss-folket kjøpte vin og nøt livet (?) mens de så oss slite....
Guttorm og Lars med vin

Guttorm tok seg også tid til en prat med lokale kjentfolk mens bussen ventet på oss i diverse landsbyer. Vi tror ikke at den gamle mannen skjønte så mye engelsk og vi vet jo at Guttorm ikke er spesielt stiv i italiensk, men det så ut skikkelig italiens-norsk forbrødring for oss andre...
Guttorm på benken

Sjelden har vel Felgen for øvrig hatt så kompetent støtteapparat med sjåfør, lege politi og mekaniker i bussen. Vi regner imidlertid med at de er "fit for fight" igjen i morgen!
Oliken
|

Ascoli Piceno - Fonte Cerreto

Pulsmåler og computer
En deilig dag i italienske fjell! I dag har solen vært med oss i mange timer og temperaturen har vært deretter. Meget behagelig med andre ord! Selv om våre 10,5 mil (2.105 høydemeter) var motbakke hele veien så har vi kost oss "glugg i hjel". Stigningen har vært slik at vi nesten ikke har merket den og vi har glidd av gårde i 20-25 km/t og krøpet oppover fjellsidene. Selv om vi sykkelentusiaster av og til henger med hodet og konsentrerer oss om pulsmåler og sykkelcomputer (bildet) så har turen i dag også gitt oss flotte utsikter, nydelige fjelloverganger og god asfalt (vi syklister er opptatt av det).
Sjur
Vi startet ut med en flott fjellovergang og i samlet flokk. Deretter bar det lett utfor før vi igjen begynte å klatre. Einar, som slet litt i går, hang også greit med i dag. Han hadde da også særlig interesse av å henge med ettersom han feiret fødselsdagen sin med oss i dag! Litt oppe i stigning nr. 2 fant sjåføren (som er med oss hele veien) en trivelig restaurant som bød på fyldig 1. mai meny (se eget oppslag). Der begynte vi måltidet med å synge bursdagssangen for Einar til glede(?) for de andre gjestene på restauranten og slik at det gjallet i dalsidene i "Valle del Vomano!" Det ble mye mat og mye vin og da vi satt oss på syklene igjen var vi både mette og behagelig beruset av den lokale rødvinen. Ikke desto mindre gjorde vi unna de neste 750 høydemeterne uten særlige problemer.....
Runar på toppen
Vel oppe bar det utfor i god fart på gode veier før en siste kneik opp til hotellet som ligger på ca 1100 meters høyde. Nå er vi innlosjert, nydusjet og klar for mer bursdagsfeiring (Einar er 59 i dag og tør nå å snakke høyt om neste års feiring som visstnok skal skje i Pyreneene på sykkel.....!). Det har vi selvsagt ingenting i mot. Vi burde kanskje bestilt billettene nå med en gang slilk at vi er helt sikker på at det blir noe av! Det blir vanskeliigere å ombestemme seg da!
Middagen ble inntatt foran en stor peis med knitrende bål og Montepulciano'en smakte fortreffelig til biffen!

Oliken

|

1. mai meny på italiensk vis!

Arne spiser lasagne
Det ble MYE mat til lunsjen i dag.
Restauranten
Sjåføren varslet tidlig at det var 2 km til vi skulle spise, men ettersom det var fullt det første stedet ble det omtrent 2o km før vi fant et egnet sted. Der var det til gjengjeld god plass, mye mat og servering ute. Verten hadde en spesiell 1. mai meny som etterhvert viste seg å være svært rikholdig. Vi trodde hele tiden at hovedretten var på bordet, men det kom stadig nye retter.
Birra Moretti
Vi hadde suppe, Lasagne, skinke, biff og mye annet, toppet med en nydelig karamelllpudding.
lunsj-bilde
Det kom hele tiden nye karafler med vin og bursdagsbarnet ville ha øl i tillegg. Arve bestilte egne retter og det er litt uklart for redaktøren om det var fordi mannen fra Fanahammeren er sær eller om det var for lite mat på bordet. Kjenner vi ham rett kan det ha vært begge deler....

Vi spiste i hvert fall til vi lå flat og tenkte lite på de gjenstående 4 milene med motbakke. Det er da grenser for hva vi skal bruke energi på!
Oliken

|

Spoleto - Ascoli Piceno

Viadukt
Vi er akkurat kommet fram til hotellet i Ascoli Piceno, har fått en varm dusj og slapper av litt før middag på en restaurant nede i gaten her. Ruten i dag ble ikke helt som planlagt; det første og siste stykket ble noe lagt om, men vi hadde likevel en flott tur. Totalt syklet vi ca. 133 km (på min computer) på en effektiv tid på noe i overkant av 5 timer (snitt på 26,7 km/t...?). Samlet oppstigning på ca. 1900m.

Vi startet med 7 km. utforbakke ned til Spoleto og deretter gikk det på en fin landevei det første stykket - under en flott viadukt, over en ås og ned forbi noen vakre landsbyer.

Allé i Norcia
Deretter gikk det på en litt mer traffikert vei frem til Nòrcia hvor vi inntok en kjapp pasta-lunsj. der fikk vi en skikkelig regnskur, men hva gjorde det når vi satt under tak og hadde det tørt.....
Etter lunsj gikk vi løs på dagens utfordring med ca. 750m høydemeter fordelt på 17-18 km. Veldig jevn stigning på fin vei opp til Forza Canapine ga fine muligheter for dem som ville ta seg litt ut og Ole Tom, Kjetil og Lars var først til toppen.
Forza Canapine
Lars spurtet lett fra de siste meterne, men bankfolk og ligningsfunskjonærer er jo sindige og rolige mennesker og må tenke på verdigheten. Einar slet skikkelig oppover (se eget oppslag), men ellers hadde alle fine bein og en fin tur opp. På toppen var det kaldt og nedturen var ikke mindre kjølig. Vel nede avsluttet vi med 36 km lett utfor og flatt inn til Ascoli Piceno der det tidvis gikk rimelig fort (og lett).
Ingen uhell underveis, fin kjøring og vanlig standard på drittpreiket - i sum en minneverdig dag!
Oliken
|

Karamell på Forza Canapine

Einar på Forza Calapine
Einar er turens Grand Old Man. I en alder av 58 (blir 59 først i morgen!) er han uforskammet sprek og har ikke så rent få langrennsmil med seg fra en fin vinter i Nordmarka. Sykkel er derimot en annen idrett og går man tøft ut får man svi for det. Etter lunsj gikk Einar'en på en skikkelig karamell i dag. Og da mener vi ikke at han spiste dessert... Nei, Det var nok Forza Calapina som ble hans bane.... Til å begynne med ville Synnevågen bare kjøre i sitt eget tempo, men etterhvert skjønte vi at han slet fælt. Nå kunne vi jo vært litt småfrekk og sagt at han knapt har hatt medynk med folk som har lagt som slakt bak ham på knalltøffe treningsøkter i alle år, men vi får oss ikke helt til å ikke synes litt synd på ham i dag.
Forza Canapine skilt
Det ble tyngre og tyngre i motbakkene - og når det er 18km med motbakke så er jo det litt trasig..... De siste kilometrene husker han sikkert ikke så mye av - det ble fryktelig tungt - men opp det skulle han! Ned igjen og for den saks skyld! Og sykle resten av veien ville han og! Først da krampen satt i rompeballene 2 mil før hotellet ga han seg og hoppet i bussen. Vi synes forsåvidt at det er OK og vet at han nok kommer knallsterkt tilbake - i morgen!

Oliken

|

Søndag morgen

Emballasje
Syklene er klargjort, vi har spist fruktkake (uehh) til frokost og vi er på vei ut av hotellrommet. Minibussen som skal følge oss på veien ankommer 09:45 og nå har vi en ledig halvtime før dagens etappe starter. Vi regner med max 160 km i dag, men det kan hende at vi gjør en liten vri som korter ruten ned noe. Vi er jo havnet høyt oppe på en topp og ikke i Spoleto som ruteplanleggerne hadde regnet med....
Bortsett fra en liten punktering hos Arve (som pleier å starte turene med litt teknisk "knirk") før start er alt vel med alle og Lars har hatt den vanlige kontrollen på syklene og hjulpet til litt her og der. Det var flere kofferter enn vanlig i år, men redaktøren tviholder på god, gammel transportsikring og har emballert Concorden forskriftsmessig, selv uten koffert....
Lars monterer Look'en
Som vanlig beundres årets nyanskaffelser mens vi pakker ut. I år (igjen) er det Lars som stiller med den stiligste sykkelen, knapt slått av Sjur som ikke har gjort nye investeringer etter ramme-kollapsen i Pietra Ligure i fjor. Vi synes i grunnen at det er litt merkelig at den yngste, letteste og sprekeste av oss (Lars) skal ha den beste sykkelen, men han om det... Ikke rart kanskje at han kommer først til Voss!

Været er overskyet med stigning til nesten 20 grader etterhvert. En liten morgenskur har nettopp gitt seg og vi ser lyst på livet!
Oliken

|

Hotel Paradiso!

Rune i badekaret
Det er midnatt og vi er vel innlosjert på Hotel Paradiso høyt oppe i fjellene over Spoleto. Vi trodde kanskje at hotellet lå i Spoleto, men dengang ei.... 6 km og fjørten hårnålsvinger over byen ligger hotellet. Rommene er OK, men mest velegnet for gutter på tur. Våre bedre halvdeler hadde nok rynket på nesen. Badekaret (Rune illustrerer) egner seg ikke for utstrakt bading.....

Einar sto på terassen og tok i mot oss da vi kom. Han kom ganske tidlig med tog fra Roma og trodde i likeht med oss at han skulle tilbringe dagen i en by. Da taxi-sjåføren vrengte opp i åsen forviste han samtidig Einar til mange timer i ensomhet, men med god tid til å mekke sykkel og ligge på sengen. Den eldste i gjengen trenger kanskje litt ekstra hvile? Skjønt erfaringene fra i fjor tilsier at han ikke blilr så lett å riste av seg i år heller...

|

Regn og torden?

Ole
Her er det noe som ikke stemmer! Vi sitter på en romslig og god buss (Ole godkjente den) på motorveien på vei mot Spoleto - en tur som tar ca. 1t 50min. Det er mørke truende skyer der ute. Det begynner å regne. Det trommer mot rutene på bussen. Hææææ?

Men stemningen er god! Alle syklene uskadet og all bagasje er med. Ingen av de gamle falt på rullebåndene. Rune er halveis i wine-gum-posen (megasize),

Rune med wine-gums
Ole drømmer om alle sine kommende geologiske opplevelser og alle er for øvrig ved godt mot! Vi driver akkurat nå med planlegging av morgendagen som består av 14-15 mil på sykkelsetet. Reiseleder Nils Magne beslutter frokost kl. 08:30 med påfølgende klargjøring av sykler før turen starter. Vi er nok på veien til 11.00 tipper vi....
En kort stopp på veien for litt påfyll av mat er nødvendig og Guttorm (som ikke har oppdaget at bussen faktisk har toalett) står akkurat nå og vanner noen roser fra Abbruzzo før vi kjører videre.
Ole Tom
|

På vei mot nye sykkel-opplevelser!

Alle rakk flyet og alle fikk syklene med. Lars hadde som vanlig 16 kolli mer enn alle andre, men så tar han også mekaniker-gjerningen på alvor. Litt gullkort her og der (åpner for litt flere kilo med på flyet) og litt godsnakking med damen i skranken så fikk vi alt med. Ligningsfunksjonæren (Kjetil) hadde egentlg tenkt å kjøpe ny koffert og føre den opp som reiseveske, men endte opp med en stooor plastpose. Mannen eier jo ikke "guts"! Sjurs "legekoffert" er jo et eksempel til etterfølgelse. Vel gjennom innsjekkingen ble det tid til en pils før vi måtte tusle gjennom gate'n og finne plassene i flyet. Take-off noenlunde på tid.
Einar er allerede fremme i Spoleto. Han har vel allerede vært ute og syklet tenker jeg. Nyter vel en øl i skyggen av en parasoll som skjermer for solen, kanskje? Han rapporterer i hvert fall om en vakker by og et OK hotell.

|

SK4709 - snart ready for take-off

Vi er på vei! Alle veier fører som kjent til Rom - og vi skal i tillegg finne veien ut igjen! Godt da at veien til Flesland i hvert fall er kjent.....

|

Redaktøren er i hardt vær....

En fortvilet redaktør hadde mareritt i natt. Hadde nemlig server-crash de luxe i går kveld og har derfor mistet verdifulle Felgen-data på min lokale maskin. Det kan mnedføre at jeg får problemer med de daglige rapportene fra Italia-turen, men jeg håper jeg skal få rekonstruert det meste på flyet nedover. Er allerede godt i gang...
Dette medfører også at linker og annet på Felgen-sidene ike fungerer 100% og at look'en er midlertidig endret. Men det ordner seg.....

|

Turopplegget - dag for dag

Brosjyrebilde 1
Så er turopplegget klart! Stor takk til reiselederne: Nils Magne, Runar og Rune. Mer detaljer finner du etterhvert og du bør følge med i menyen til høyre for detaljer som kommer. Men HER finner du det som er planen så langt!
|

Kun få dager igjen......

page16_blog_entry1_1
Det nærmer seg med stormskritt og gjengen overhaler sykler, finner frem vesker og kofferter, handler inn energi-bars og prøver solbrillene. Nå er det kun få dager igjen til flyet til Roma letter. Lørdag er den store dagen. Da flyr vi til Roma og på flyplassen der venter minibuss og transport for syklene som tar oss til byen Spoleto en pittoresk by ca. 10 mil øst for hovedstaden. Her tar vi første overnatting før vi setter ut på etappe 1 søndag morgen.
page16_blog_entry1_2

Resten av turopplegget er foreløpig litt hemmelig, men Rune, Runar og Nils Magne jobber visstnok på bakrommet. Vi vet i hvert fall at vi skal tilbringe en uke i Appeninnene mellom Roma og Adriaterhavet. Der er det høye fjell, tøffe pass og vakre daler. Ryktene sier at dagsetappene er på ca. 100km i snitt. Et rykte ville også ha det til at avslutningsturen var på 22 mil og samsvarte med en Giro-etappe, men det ryktet er grundig dementert av Rune. Vi regner med at opplegget er klart i morgen og gleder oss uhemmet......!

Oliken

|

Følg med på blog'en for årets tur!!

Denne blog'en kommer til å bli oppdatert løpende under turen så sant redeaktøren er "på nett" og har krefter igjen til å skrive..... Det gikk på et vis i fjor og jeg regner med at vi skal klare å sende daglige oppdateringer til hjemlandet og resten av den sykkelinteresserte verden også i år. Det er jo alltid noe å skrive om når et dusin gamle mannfolk drar på tur. Vær viss på at alt dokumenteres og at det nok slenger noen bilder i ny og ne også. Kamera er med!

Oliken

|