Bilder fra Mallorca er lagt ut. Det er mange så ta deg god tid. Anbefaler spesielt bildene fra festmiddagen 1. mai.....
Har du det travelt og bare vil se de fineste bildene ser du først på "Mallorca Premium". Da får du umiddelbart lyst til å sykle på Mallorca....
Du finner alle bildene HER!

Hjemturen gikk fint, alle kom med bussen kl. 04:00 og vi rakk køen på flyplassen i Palma. Etter en time var vi fortsatt sist i køen(e) og passelig lei. Men vi rakk flyet, fikk sovet litt på veien (rent bortsett fra undertegnede som skrev som hakka møkk fra Palma til Århus omtrent) og kom helskinnet hjem til ventende, fremdeles lattermilde, koner og samboere. Ingen ble tatt i tollen, alle var kjørbar og ingen hadde treningsplaner den dagen.....
Tusen takk for en kjempetur, gutter. Sitter akkurat nå og leser om Stelvio-passet og drømmer om neste års tur - hvor den nå måtte gå! Det er trivelig å reise med dere og det er godt å ha kamerater med samme lidenskap. Det kunne vært fotball, bridge og øl, men heldigvis for meg er det sykkel og....
Godt fornøyd!
Oliken.

Vi er kommet til siste sykkeldag. Riktignok reiser vi ikke hjem før i morgen, men i dag er siste sjanse til å få sett seg enda litt mer om på denne vakre øyen. Som vanlig begynner dagen med frokost og litt avslapning, men det går ikke lenge før vi samles utenfor og tråkker av gårde. Etter litt diskusjon før start er det litt uklart hvor turen går og Einar har åpenbart ikke fått oppdatert seg om de siste planer. I en rundkøring i Port Pollensa henger han på hjulet til Runar og stryker ut i en helt annen retning enn de fleste andre. Runar, Sjur og Guttorm har nemlig satt seg fore å sykle tempo opp fra kysten nord på øyen og Einaren, stakkar, henger bare med.... Det er ikke bare bare å bli så gammel at du følger etter seige og beinete gutteromper fordi du ikke klarer å skille dem fra de spenstige rompene vi hadde besøk av neon dager tidligere!


Vi andre nøler litt, venter noen sekunder og legger så kursen mot Formentor. Der var vi den dagen vi kom og vi har lyst til å se fyret en gang til. Turen utover var nydelig og vi fikk sett oss rundt enda litt bedre denne gangen. Vi var også innom et hotell som visstnok er oppholdssted for verdenskjendiser som vil gjemme seg vekk fra offentligheten.

Ute på Formentor hilste vi på samme geitebukken som også denne gang holdt seg unna syklene våre. Det ble tid til en is og en brus (ikke øl i dag) før returen til Port Pollensa. De fleste syklet rett hjem til Alcudia for å slikke sol på stranden, men Rune og jeg syklet en ekstra tur ut en liten dal som Totto hadde nevnt som et sted vi burde se. Det var verdt turen. På bildet er det redaktøren som poserer ovenfor stranden der ute.
Etterpå ble det tid til en kort lunsj (med pils) i gamlebyen i Pollensa - en fredelig liten plett hadde det ikke vært for to hissige ungdommer som kjørte om kapp med mopeder uten lydpotte.....
Tilbake på hotellet ble det pakking og øl på terassen, øl på terassen og pakking. Guttepakking tar ikke mer enn en øl, men når været er fint går det litt ekstra tid. Ølet var vel fortjent. Med ca. 75 mil i beina er vi godt fornøyd med treningsutbyttet og opplevelsene. Dagen ble avsluttet med middag (T-bone til de fleste) på strandpromenaden i Alcudia. Med mye god vin, men ikke mer enn at vi trodde vi hadde en sjanse til å komme oss opp tidlig neste morgen. Reiselederen ville ha oss klar i bussen kl. 04:00!! Snork....
Bilder fra dagens tur ser du HER.
Oliken

Rompene er "slitne" og lårene stive og det er ikke nødvendigvis så kjekt å sitte seg på setet igjen. Det finnes bare en medisin som hjelper og det er å sitte på setet og ta det rolig, lenge.... I hvert fall tror vi veldig på det! I dag bestemte vi oss derfor for å se veier vi så langt ikke hadde vært innom i tillegg til at vi ville ha det flatt og langt.

Vi startet med en gammel kjenning, men turen ut til Artá gikk nok litt tyngre i dag - medvinden var ikke påfallende.... Vi vendte nesen sydover langs kysten og i tidvis sterk medvind kjempet vi oss til Porto Cristo på øskysten - hvor vi spiste lunsj. Servitørene løp fram og tilbake over en trafikkert vei med maten og hadde neppe fått lov hjemme, men her nede er det meste tillatt ser det ut som. Alle overlevde heldigvis. Det gjorde maten også, som ble skylt ned med cola, øl og vin. Kaffe ble det også tid til. Helge, Sjur og Runar ser ut som om de koser seg!
Fra Porto Cristo (som for øvrig var en liten perle) syklet vi videre sørover og dreide etterhvert vestover og inn i landet til Felanitx og så rett nordover til Manacor. Derfra gikk det på idylliske veier til Petra, Sineu og Llubi(akkurat, ja: uttales Jubi - du lærer raskt!). Bildet av feltet inn til den lille byen forteller litt om opplevelsen. Det er som å sykle gjennom et postkort og man glemmer for en stakket stund at det er langt å sykle, at lårene brenner og at feltet holder på å dra fra....

Fra Llubi trakket Ole (her i spiss av feltet) oss hjem til Alcudia. Han hadde en litt treg start på uken, men er nå for alvor kommet i gang. På slutten var det vanskelig for de fleste å holde følge og Ole koste! Totalt ble det mellom 15 og 16 mil denne dagen og vi er godt fornøyd
Bilder fra en nydelig tur finner du HER.

Oliken
(som nå har skrevet på hele flyreisen nordover og er i ferd med å sippe opp for batteri på Mac'en. Kommer sterkt tilbake senere i helgen!)

Det ble en lang 60-årsdag, og den vil bli husket enda lengre, men vi er her primært for å trene og kan ikke la dagsrytmen bli forstyrret av damer og for mye drikke. Vi kaastet oss derfor på sykkelen igjen og gjennomførte nye 10 mil (51 totalt etter dagens tur) på flotte veier sør for Alcudia. Turen gikk via Santa Margalida til Inca og Selva (bak på bildet her) før vi tok bakken opp til Lluc (uttales Juuk). Der hadde vi vært før og noen hadde krefter til å kjøre til topps også dagen derpå. Frank'en lot Sjur og Guttorm gå, men trakket deretter til så det gynget i rammen. Ole Tom, Rune og Runar hang seg på og til slutt var det redaktøren som kom nærmest ryggen til Guttorm. Men Frank'en dokumenterer trøkk i lårene og skal bli en farlig mann til Voss i år! Det er også kjekt å se at Arve (bildet) henger meget godt med til topps!
På toppen er det nydelige bakker ned til Pollenca og vi nøt turen ut igjen til kysten. Lunsj i Port Pollenca smakte utmerket med sol og strandutsikt med på kjøpet. Mange steder her nede lages det flotte strandslott og det Rune beundrer her er vel det flotteste vi har kommet over. Imponerende!
Ettermiddagen ble stort sett tilbrakt i den lokale sykkelbutikk der Ole (uten parykk denne gangen) hjalp Arve med å prute på en Pinarello ramme med fullt Ultegra-utstyr og karbon alle veier. Det endte med handel og Vel tilbake på hotellet ble det ny middag med jentene - også denne gangen i gamlebyen, men nå med litt lavere festfaktor som seg hør og bør. Etter middag sa vi farvel til jentene som dro hjem fredag. Eva med en ekstra koffert med verdifullt (men ikke så tungt) innhold!
Bilder fra dagens tur (og noen fra middagen om kvelden) ser du HER.
Oliken

Det kan ofte være vanskelig å vite hvem som befinner seg under hjelmen og bak sykkelbrillene når felgen er på treningsturer i vått Vestlandsnatur, men her nede fikk vi endelig se noen av guttenes sanne jeg. Slik har du garantert aldri sett Felgen-gutta før!!!

Alle bildene ligger i bildebanken, men noen var bare så vakre at de må med her i blog'en. Jeg har valgt meg Ole Jakob og Nils Magne. Vakre gutter(?!).

Oliken

Det har blitt noen restaurant-besøk her nede og jevnt over går det raskt å få den første øl'en og rimelig raskt å få maten på bordet. I kveld ville vi begynne med tapas som forrett, men det drøide litt før noe som helst kom på bordet. Hovmesteren - en dansk kvinne - ba pent om unnskyldning. Hun sa at de hadde invitert en lokal gruppe som skulle underholde litt for jubilanten. Vi ble straks mindre kritisk og etter få minutter kom det ganske riktig 7 spenstige, mørke senoritas i svarte kjoler. Dette så lovende ut. Imponerende nok hadde de også fått fatt i store, A4-fotos av Einar som de holdt foran ansiktet. en artig gimmick tenkte vi!
Men da jentene begynte å synge var det noe kjent med sangen og da det også kom noen høye beinspark skjønte vi etterhvert hvor det bar. Det var jo egne fruer vi satt her og beundret!! Jaggu meg hadde ikke Marit, Anne Kjerstin, Trine, Eva, Kari, Anne og Liv reist helt ned hit for å show'e! Du snakker!

Det skal litt til å vippe Einar av pinnen, men dene gangen ble han tatt på sengen! Jeg tror faktisk at han ble ganske rørt. Vi andre ble derimot bare grundig overrasket - alle unntatt Nils Magne som jentene hadde alliert seg med. De hadde vært her nede siden søndag (vi kom lørdag) og hadde vært livredd for å treffe på oss. Nils'en hadde holdt dem løpende informert om hvor vi var til enhver tid og størst forvirring var det visst da redaktøren gikk og veste i gatene tidligere på dagen uten at Nils hadde kontroll på meg. Men her var de altså og vi ble grundig lurt!
Jeg vet ikke hvem som moret seg mest, jentene eller guttene, men at det ble litt ekstra futt i festen er vel ingen overraskelse! Som leserne vil se av et annet oppslag ble det også anledning til å prøve jentenes parykker - noe som skapte nye felgen-fjes og mye latter.
Takk for en kjempefin overraskelse, jenter! Det var kjempegøy å ha dere med!
Takk også til Liv og Totto som har hjulpet oss her nede og som også var med på festen.
Bilder fra festkvelden ser du HER.
Ole Tom (på vegne av Einar og alle de andre guttene)

Etter sykkelturen og de sedvanlige sløve timer på altanen, var felgen igjen ute på hemellig oppdrag. Einar skulle feires og vi gjorde klart for ny overraskelse. Denne gangen var det frem med felles innkjøpte blazere med rosa striper (ekstra Felgen-tilbud fra Dressmann på Lagunen) med matchende Piquet-trøyer i rosa. Jakkene hadde spesial-designede jakkemerket som Arve hadd fått sydd (samme emblem som Einar fikk på sykkeltrøyen tidligere på dagen). Vi var derfor ekstra staslige da vi troppet inn på rommet til Einar om kvelden. Han hadde også med blazer, men måtte pent kle seg som oss - vi hadde med også til ham! Her er gjengen foreviget på trappen utenfor hotellet - stil skal det være! Ole Reiseleder skiller seg ut som hør og bør!
Einar hadde tidligere i uken sett seg ut en restaurant i gamlebyen der han hadde bestilt bord og vi forflyttet oss pr. taxi. Vi var klar til feiring!
Oliken

Felgen pleier ikke å være så veldig godt representert i 1. mai-toget i Bergen, men her nede ble det tog som gikk fra Alcudia og tur/retur til Cala Rajada - en trivelig liten by som ligger helt nordøst på Mallorca. Redaktøren fikk problemer med sykkelen (den lille skiven foran tok borti rammen) og jeg måtte søke hjelp hos en lokal sykkelreparatør, men de andre tråkket frisk i medvinden til en tidlig og laaang lunsj i den trivelige byen. Einar fylte 60. år i dag og det ble vel en ekstra halvliter bare av den grunn vil jeg tro. Pent vær var det også!
Undertegnede fikk sykkelen på veien først etter kl. 14:00 og rakk å sykle 2-3 mil etter de andre og traff dem på vei tilbake. Da ble det rykkekjøring og høy fart helt inn igjen til Alcudia. Det er jo litt morro å prøve seg ltt på fine veier! Sjur'en (bildet) har overtatt Lars sin rolle som feltets sprekeste - og yngste!
Rune var med på hele turen og tok bilder som du kan se HER.
Oliken

I dag var Einars store dag og selv om han ikke liker oppmerksomhet slipper han ikke helt unna. Vi hadde kjøpt inn champagne og hadde fått spesiallaget 2 sykkeltrøyer med emblem (se bildet). Arve hadde klart å tegne inn både 60-tallet og sykkelen - riktig vakkert ble det! Fetter Helge diktet sang om natten som vi sang på rommet hos Einar'en. Han mislikte det ikke. At vi kom litt sent av gårde på dagens tur gjorde heller ikke så mye!
Flere bilder med champagne-glass HER.
Oliken

Fantastisk vær da vi våknet (omtrent som hjemme om dagen etter det vi forstår....) og etter en god frokost med egg, bacon og ferske, grove baguetter var vi klar til tur. Nils Magne (som stikker ut rutene og er kartbærer) ville ha oss med på langtur i dag og det var ingen skepsis å spore. Vi startet ut i samme retning som gårsdagen bare en litt kortere, sørlig sløyfe. Først sørover og deretter til Muro og videre til Inca og Selva (som i går). Derfra valgte vi såkalt grønne ruter videre til Lloseta og Alaro og frem til lunsj i Bunyola. Veien slynget seg langs blomsterenger og olivenlunder og langs med appelsin- og sitrontrær. Fantastisk!! Lunsjen var også bra og vi nøt vår spaghetti med en kald øl i solen. Helge nøt mest (se bilde).
Turen videre gikk til Sóller og opp gjennom en idyllisk landsby som heter Fornalutx. Mer sitrontrær og mer motbakke, men hvem bryr seg vel om det med den utsikten? Alle kom seg over toppen og nedkjøringen på andre siden var belønning for trøtte kropper. Returen til Alcudia var omtrent 4 mil på flate, fine veier og vel framme på hotellet viste computeren 168km. Ole (som har kontroll på slikt) rapporterte om ca. 2400 høydemeter. En god Bergen-Voss med andre ord!
Se alle bildene fra dagen HER.
Ole Tom

Det var overskyet da vi sto opp og litt regn i luften da vi rullet i gang ca. kl. 10.30 i morges. Planen var å sykle mot Inca og deretter ta nordover mot kysten med retur inn på samme ruten som i går.
Vi regnet med at det skulle bedre seg, men etter 1 times sykling falt himmelen derimot i hodet på oss. Det tordnet og lynte og regnet plasket ned - vått og kaldt. Vi søkte ly under noen busker i veikanten og sto der til det verste ga seg. The fetters Helgesen gjorde sitt beste for å ødelegge en skigard i nærheten, men den holdt og fetterne kom heldigvis fra det med livet i behold de også. På bildet er det Runar som poserer på samme skigarden.

Da vi tok fatt på landeveien igjen var vi kalde og våte og det regnet fortsatt. På flate veier gikk det radig unna, men vi tørket ikke helt opp likevel. Fra Inca gikk turen videre til Lluc på flotte, svingete veier. Med et fuktig kamera blir bildet litt spesielt, men det er Sjur og Guttorm som tråkker mot toppen på bildet her. På toppen var det igjen samling rundt en kald bensinstasjon mens vi kvidde oss til utforkjøringen (som alltid er kald i sånt vær). Den var lang og nydelig og vi glemte at vi frøs. Utsikten i dag var jo ikke så bra, men på tørre veier og klar sikt blir dette helt konge til en annen dag!

Temparaturen steg merkbart da vi kom ned i lavlandet igjen og vi trakket lystig i vei mot Pollenca og videre langs kysten mot Alcudia. Veie var våt og det var glatt på asfalten og da Rune touchet forbremsen et lite sekund forsvant sykkelen under ham og han gikk overende. Ole Tom, som kom rett bak, kom seg unna, men Einar syklet rett på Rune sin sykkel og måtte nedpå han også. Skrubbsår og et litt skjevt hjul ble resultatet, men tross alt gikk det bra. Alle kom seg helskinnet hjem til hotellet.
Flere bilder fra turen finner du HER.
Oliken

Vel fremme på hotellet fikk vi tid til en kjapp lunsj før vi kastet oss på syklene. Hadde avtalt med Torleif "Totto" Holme (som driver fotballskole her nede) at han skulle vise oss veien ut av byen og kl. 14:45 var han på plass og ledet an ut av Alcudia i retning nordover mot Port de Pollenca. Der svingte Torleif av og vi andre ga oss i kast med bakkene opp til Cases velles de Formentor som ligger på ca. 365 moh.

En flott stgning med flott utsikt over Alcudia og omland. Derfra gikk turen i kupert kystterreng til fyret som ligger ytterst på Cap de Formentor. Flott utsikt underveis mot krystallklare viker med sandbunn og steile og bratte fjell. Vel framme ved fyret fylte vi på vannflaskene i godværet og returnerte samme vei. En flott tur og en god start på turen!

Høydeprofil (sort) og hjertefrekvens (rød) fra nesten hele turen ser du på bildet under. Redaktøren stiller med ny GPS/Pulsmåler, men den stoppet dessverre (for godt) etter en dag og nesten en fullført tur. Reklamasjon kommer, Bo Andre!



Du finner flere bilder fra turen HER.
Oliken

Beep....beep....beep. Oooof. Hel....Er klokken allerede 04.30??? Konse. Føttene på gulvet. Stille ut på badet uten å vekke noen. Kikker i speilet på et grått og vridd ansikt som tross tydelig mangel på nattesøvn har et umiskjennelig preg av selvtrilfredshet. Dette er dagen! Om få timer er gutta på sykkel på Mallorca! Kjapp dusj før jeg trøkker i meg en banan for å få i gang kroppen. Avskjedskyss til fruen som ennå kan sove flere timer og så er OT der med lastebilen for å ta oss til Flesland. Plukker opp Helge og Guttorm og ankommer Flesland bare 15 minutter etter skjema til vår alltid grundige reiseleder. I år er det Ole. Trøtte tryner, men alle gliser. Den underliggende spenningen, forventningen om en uke der bare sykkel har prioritet og gutter kan være gutter er til å ta og føle på. I løpet av de tidlige morgentimer er alle bekymringer for alt som preger hverdagen blåst bort. Mellom oss og eventyret ligger bare en flytur på 3,5 timer. zzzzzz... Palma. 20 grader og lettskyet. Busstur til Alcudia med ennå litt søvnige syklister.
Rune