Det har vært syklet på Askøy i helgen og jeg har saumfart listene etter Felgen-navn. Lars (Kallestadbakken) har hatt godt av veterantreningen i Italia og nå som gutten har absorbert dosene fra støvel-landet ser vi at det har gjort godt. Arne Håland har også slitt seg gjennom fellestarten på Askøy og vi aner at han begynner å finne formen. Du finner resultatlistene (Excel-filer) på BCK sine sider her: Tempo Fellesstart
Vi noterer oss for øvrig at faste travere som spredte rykter om deltakelse på Askøy både uteble fra søndagsturen og var programhelter på Askøy. Hmmm....?
Oliken

Mens vi andre var ute og plasket rundt Gulfjellet var det noen som hadde høyere puls i Rådalen Rundt. Sigbjørn (bildet) og Sjur (Søfteland) tok seg ut og så vidt vi kan se var det Sigbjørn som trakk det lengste strået. Det er bra at du holder ungdommen på avstand, Sigbjørn! BCK har lagt ut resultatlisten HER.

Lars Kallestadbakken representerte CK henie og treningsfelleskapet i Felgen på en utmerket måte i BCK-tempoen på fredag. The grand old man Rolf Johannessen var også med. Det går fortsatt raskt unna der i gården! BCK har lagt ut resultatlisten her!

Jeg ble oppmerksom på konseptet, og etter hvert som tiden nærmet seg ble nyskjerigheten større og større. Etter mange betenkeligheter og kontakt med arrangøren ble allikevel fristelsen for stor, dette måtte bare oppleves.

Re sykkelklubb var arrangør, en relativt ny klubb utenfor Holmestrand. Staben bestod av mor, far, sønn, en kompis og mekaniker, for øvrig svært dyktig. Entusiasme i bøtter og spann fra en idretts/teater familie, men manglende erfaring med denne type arrangement.
Det var annonsert maks 200 deltakere, ca.90 deltok derav 15 svensker, 8 tyskere og resten norske. Kvaliteten på utøverne varierte fra vinnertid på like under 10 timer til over 17 timer på siste i mål. Selv hadde jeg tiden 12.42. Her var heldigvis plass for de som var mer opptatt av naturopplevelsen enn selve konkurransen.
Trøye seremoni etter hvert løp, og finisher trøye til alle som fullført, kom ikke der! Tidtaking var stort sett lagt opp slik at målgang var på topper, risikoen for uhell i tøffe utforkjøringer var derved redusert. Det skulle forresten bare mangle at ikke deltakerne skulle få anledning til virkelig å nyte den naturen som mange av oss har hørt og lest om, men ikke sett.
Det var forøvrig oppsiktsvekkende få som måtte bryte.
I klasse 60+ fikk jeg en tidligere svensk landslagsyklist som konkurrent, en hyggelig kar som gjentatte ganger hadde feriert i disse områden. Da var det litt flaut å melde opp førstereisgutt, men så har jeg da til gjengjeld feriert en del i Sverige!  Er det dette med andre siden av gjerdet, eller?  Til selve sykkelløpet.
 
Mandag kveld.
6 km prolog i Aurland. En sjarmerende innledning, men kluss med tidtaking. Dette løpet ble nullet ut, men gule trøyer  kom nok på riktige kropper.
 
Tirsdag
Aurland-Lærdal- Tyin-Øvre Årdal   160 km
Fra frokostbordet og rett på 17 km klatring med 1300 m stigning var tøft, men det gikk. Friske nedkjøringer mot Lærdal. Fillefjell ble å oppleve som et betydelig snillere fjell enn slik jeg husker det fra Jotunheimen Rundt, etter turen over Aurlandsfjellet. Etter nye 1200m klatring var det målgang før nedkjøring til Ø.Årdal.
 
Onsdag
Øvre Årdal-Turtagrø-Skjolden-Lom   150 km
Fra ille til verre, denne dagen startet med 20km sammenhengende klatring og 1300 m stigning, og etter en kjapp og grei nedkjøring nye 300m stigning til neste topp 25 km fra start. Veien fra Øvre Årdal til Turtagrø er bygget som anleggsvei under kraftutbyggingen, røff og smal men med god dekkestandard.
Grei og nedkjøring til Turtagø, og videre ned Sognefjellet. Veien ned fra Sognefjellet er jeg  godt kjent med fra Jotunheimen Rundt. På denne strekningen går det sammenhengende fort lenge, det gjelder å sitte avslappet på sykkelen belastningen på hender, armer,  skuldre og nakke kan lett bli ubehagelig stor. Moro med nedkjøring, men bismaken var unektelig tilstede fra Turtagrø og ned når det var samme vei opp igjen.
Tidtaking på dagens etappe var strekningen Skjolden-Høyeste punkt før Sognefjellshytta, en etappe på 23 km. De første 5km frem til Fortun relativt flate så klatring og mål på 1400 m med inntil 13% stigning i de bratteste partiene.  Jeg hadde 39/27 på letteste, det kom sannelig vel med.
Det var på denne etappen min svenske konkurrent, med flere, fikk betydelige problemer. For egen del ble det en god dag, litt moro å hente inn relativt mange som hadde vert for optimistisk i starten.
 
Torsdag
Lom – Geiranger via Dalsniba    120 km
Nå ble det virkelig fart i feltet med angrep på ledertrøya  og tilløp til taktisk lagkjøring på de flate milene fra start. Her var det viktig å henge med, det gikk forholdsvis greit lenge, men tok heldigvis til fornuft i tide, litt krefter igjen til klatringen kom vel med. Det var ikke alle som klarte å ta nok høyde for det som ventet når klatringen begynte, det straffet seg for mange.  Målgang på dagens etappe var nemlig Dalsniba 1500moh og de siste 5 km på grus. Det var nok ingen som spurte etter mer klatring denne dagen, men sannelig kom alle som startet opp.
At Dalsniba er et attraktivt mål for turister er ikke vanskelig å skjønne. Mulighet til å  oppleve noe mer overveldende natur med bil som fremkomstmiddel må sannelig være vanskelig.
Nedkjøringen til Geiranger er en opplevelse alene, sannelig bra at mulighet til å nyte var til stede. 
 
Fredag
Geiranger – Åndalsnes    85 km
Starten var opp Ørneveien med 700 m klatring over fjellet til fergeleiet ved Eidsdal.
Tidtaking fra Linge på andre siden av fjorden og målgang på 900 m, før Trollstien og nedkjøringen til Åndalsnes. Navnet Trollstien taler vel for seg, moro å kunne bruke god tid på sykkel ned her for å få med seg disse storslagne naturopplevelsene. 
 
Konklusjon
Dette må være det mest spektakulære som kan oppleves på et sykkelsete med startnr. på fire dager! Dette utsagnet ble samtykket av en ikke ukjent syklist ved navn Jostein Wilmann, for øvrig en hyggelig kar som jeg hadde følge med tilbake til Aurland. 
 
Til neste år har arrangøren planer om å legge inn en etappe til med Stalheimskleiva som høydepunkt. Da må vel løpet bli det mest spektakulære på 5 dager, eller?
Jeg antar at denne utfordringen må være av interesse for mange flere når den nå blir kjent, dette innspillet er ment å vekke interessen. For min del er opplevelsen enda ikke forvell sunket helt inn, men det er virkelighet!
 
Disse områdene som her er nevnt vil jeg så absolutt anbefale å besøke uansett, og det mest fornuftige er nok med bil. Faller du for fristelsen til å delta i løpet neste år får  du selvsagt naturopplevelsen da også, og minst like intenst.
På sykkel får du og ”noe at på”. Hadde vi vert syklister uten å ha en viss sans for det?

Konseptet finner du på: http://www.vikingtour.no/norviking.htm 

Svein

Du finner resultatlisten HER.

Det var ikke mange deltakere som stilte til rittet i dag (max 30?), men de som stilte fikk en god gjennomkjøring. I forholdt til antall som stilte til start var Felgen godt representert. Undertegnede, Kjetil Bakketun, Ole Petter Soltvedt, Arne Håland, Sjur Søfteland og Timothy Francombe ble i hvert fall observert.

Vi startet rolig, men allerede etter 10 minutter kommer "Bedehusbakken" som er knallhard, lang og bratt. Der stakk Ove Matland og det var det siste vi så til ham. Bak ham kom Sjur og Ole Petter sammen med en BCK'er og dannet en gruppe 2. Dernest kom Kjetil, Arne og jeg i en 6'er gruppe sammen med bl.a. Marit Iden, Gunnar Eide og noen flere.

Ned til Lone var rekkefølgen uforandret, men da vi kjørte inn mot Unneland syntes det som om Sjur og Ole Petter slet litt sammen med sin BCK-venn slet litt med å holde farten oppe. På Arnatveit var det tomt foran der og Vi hentet inn 2 av 3. Sjur S. fortsatte derimot i ensom majestet - nå jaget av 8 stykker som kjørte effektivt kjede. Dette til tross - Sjur holdt unna helt til vending og helt tilbake til Garnes. Hver gang vi kom nærmere enn 100 meter klarte an å lure seg unna, men på Garnes var det altså slutt.

"Krampe-bakken" opp fra Arna skilte godt. Arne, Marit og jeg fikk trøbbel med å holde tritt og også Gunnar måtte slippe. Han klarte imidlertid å kjøre resten inn igjen opp "Rosin-bakken". Inn mot mål ble det spurtet litt og så vidt jeg fikk med meg (etter målpassering) ble det Gunnar som trakk det lengste strået - foran bl.a. Kjetil Ole Petter og Sjur. Lenger bak kjørte Marit inn til en meget respektabel plassering . Arne og jeg hadde ikke så mye å fare med på slutten og lå noen minutter bak Marit igjen.

Alt i alt en ypperlig gjennomkjøring før Bergen-Voss. Selv hadde jeg 175 i snittpuls i nesten 2 timer - så hjertet slår i hvert fall! Flere av oss syklet også til og fra. I sum ble det derfor også noen mil i dag.....

Resultatlisten finner du HER.

Ole Tom

Jeg tok turen til Sotra i helgen og deltok på Marsteinrittet. Der var ikke mange som deltok ca 60 stk men været var nydelig med unntak av noe nordavind på ca 10 m/s. Rittet gikk rundt sydenden av Sotra med start og mål ved Sator senter. Det ble glimrende gjennomført uten større uhell. Vinneren kom inn på 1.29 (Ove Matland) jeg var inne på 1.48 Jeg representerte Felgen CK og kom desverre noe bak i sammendraget.

Det dårlige resultatet skyldes at jeg fikk en punktering i Bildøybakken. Nå har jeg punktert flere ganger tidligere i denne bakken men det er mer av fysisk karakter som skyldes dårlig lungekapasitet. Denne gangen lå jeg "selvsagt" helt fremme i teten opp Bildøybakken og var 10 m fra bakketoppen da luften forsvant fra bakhjulet. Da var løpet selvsagt kjørt og det var ergerlig når jeg følte at jeg hadde stått bakken opp, førstemann var ikke tippet over bakketoppen. Når jeg kom meg på sykkelen igjen hadde jeg kun en hjelpsom Service bil fra arrangøren bak meg. Turen ble derfor gjennomført alene og gav meg et godt treningsutbytte da jeg presset på det jeg var god for og stadig hadde nye syklister foran meg som jeg måtte ta igjen. Stiller gjerne på igjen i dette rittet.

Hilsen Knut Bjørnevik

Resultatlisten er lagt ut på BCK sin hjemmeside.

Jeg tok en avstikker til Hol og syklet Skarverittet på fredag. Ikke så mange deltakere fra Felgen CK denne gang, men så navnet til Bjørn Nilssen og Hege Eide i listene. Kanskje noen flere også - som jeg ikke kjenner navnene på. Fikk ikke snakket med Hege - men tror hun punkterte eller hadde problemer med sykkelen tidlig - så hun står med DNF i resultatlistene.

Skarverittet - et realt sykkelritt! Rammen kunne ikke vært bedre - sol fra skyfri himmel, vindstille, varmt sommervær. Drevne sykkelryttere betegnet rittet som et fint ritt - variert løypeprofil, fine utforkjøringer, og flott utsikt. Mao. harde stigninger, meget tøffe utforkjøringer, og varierte partier innimellom hvor det ble syklet hardt. Utsikt? Jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast i sykkelen!

Starten var lagt om i år: Startet ved HOL stadion, etter noen hundre meter bar det oppover i åsen over HOL, og det ble umiddelbart strekk i feltet. Fulgte deretter åssiden over HOL sentrum inntil vi kom inn på det kjente klatrepartiet videre over fjellet. Jeg satt i en gruppe som holdt jevnt høy fart i hele klatrepartiet, holdt rimelig bra følge over toppen, men ble frakjørt i utforkjøringene. Ble syklende i et vakuum opp til Bergsjø og videre innover flatene - inntil jeg ble tatt igjen av en duo som jeg holdt følge med til vi skulle ned fra fjellet. Ble da grundig frakjørt igjen - og syklet alene det meste av veien til mål. Skarverittet kan anbefales - stiller store krav til tekniske ferdigheter - og en god porsjon vett i utforkjøringene. En fin oppladning til høstens strabaser.

Link til resultatlistene: http://www.geiloil.no/skarverittet/resultatlister/2003/

Hilsen fra Ivar Brandvold

Et par hundre syklister tok av fra Lærdal 21:15 fredag. Felgen syklistene Svein Raa, Rune Rydland og jeg sørget for å legge oss i den fremste delen av det lange feltet innover Lærdalsdalen, vel vitende om at feltet kom til å sprekke opp i stigningene opp mot Filefjell.
På toppen av Filefjell var det ca. 50 ryttere igjen i tetgruppen, og Felgen syklistene hang med bak i feltet. Ceres hadde ambisjoner om å sette løyperekord for kvinner og stod for kjøringen fremme i feltet. Et samlet felt var ca. en mil før Fagernes da en grevling forvillet seg ut i veien på natten. 4-5 ryttere gikk rett i asfalten like fremfor oss, og med et nødskrik fikk vi svingt unna. Jeg spurte om noen trengte hjelp, og da dette ble avkreftet kjørte Svein og jeg sammen den siste milen inn mot Fagernes. Men, etter vi kom i mål fikk vi høre at to ryttere var kjørt til sykehuset på Fagernes med hhv ankel og kravebeinsbrudd. Vi får håpe de kommer ut av dette uten varige men.
På matstasjonen på Fagernes så jeg at vi hadde holdt en snitt fart på 33,3 km/t over 15 mil, og med 28 mil igjen å kjøre begynte jeg å lure på om jeg kom til å dette ned i den berømte kjelleren etter hvert.
Jeg kjørte alene oppover mot Beitostølen i den tro at Svein lå foran, men 5 minutt etter at jeg kom til matstasjonen der kom Svein og Rune i lag med en 12-15 andre ryttere. Ikke alltid like lett å se selv en oransje/rød drakt i mørke på en matstasjon!  

Bilde: Undertegnede og Svein Raa på matstasjonen på Beitostølen

Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente så lenge på Beito, og kjørte med Trygve Soldal fra Voss SK over Valdresflya. Her får vi med oss soloppgangen, før vi haster videre nedover under tregrensen og kommer inn i et trollsk landskap med sol gjennom lavtliggende tåke, og med elva Sjoa brusende nede i dalbunnen. På matstasjonen på Lemonsjøen slipper jeg å vente lenge på Svein og Rune, og videre ned mot Vågå vatnet og inn mot Lom er vi ca. 20 ryttere i fint driv.
I Lom spanderer vi på oss hele 15 minutters pause med en bedre middag. Igjen er jeg litt raskere ut fra matstasjonen enn Svein og Rune. Innover Bøverdalen kjører jeg i lag med 4 Rye gutter, men etter 7-8 rulleringer finner jeg etter hvert ut at dette ble vel tøft, og kjører alene en stund, inntil Svein, Rune, Trygve Soldal (Voss SK) og Øyvind Iversen (CK Nittedal, vinner klasse M55-59) tar meg igjen. Denne kvintetten holdt deretter samlet til mål, bortsett fra i de verste stigningene opp mot Sognefjell, da jeg måtte slippe de et par minutter foran meg.  Stigningene opp mot Sognefjell er ikke for optimister, du blir skuffet gang på gang hvis du tror at toppen er rundt neste sving. Her må en ha psyken med seg, og av og til begynner en å lure på om å slite seg oppover disse bakkene er meningen med livet. Men, på toppen får vi vafler med multesyltetøy, og når vi kikker på klokken skjønner vi at vi kan klare å komme inn under 17 timer og livet begynner å bli herlig igjen. Slik er på en måte Jotunheimen Rundt, store opp og nedturer også på det psykiske planet.
Nedkjøringen forbi det nye hotellet på Turtagrø og ned mot Sognefjorden går uten problemer, og vi tar kun en kort pause i Luster for å lette på trykket før vi tar fatt på de siste milene til Sogndal. Men før Sogndal venter kanskje den verste bakken på hele rittet, Gaupnebakken. Når en har syklet 40 mil blir en 8,5 km stigning som tidvis er like bratt som opp Gulfjellet en styrkeprøve og et slit. Men igjen, på toppen er livet igjen herlig og kun sjarmøretappen med sakte rullering mot målet gjenstår. Etter 16 timer og 57 minutter fullfører Rune sitt første Jotunheimen ritt på en flott tid, Svein vinner sin klasse med god margin, og selv setter jeg ny solid personlig rekord på min åttende start.
Vi retter en liten takk til Ceres for at vi fikk henge på de første milene mot Fagernes, og de fikk etter hvert notert ny rekord i kvinneklassen på 14:34, bl.a. sammen med Jarle Reistad, Claus Clausen og Trond Klinge Johnsen fra BCK og Steinar Lindelid fra Bergen politi. En annen av våre kjenninger, Jonny Godvik, klarte sitt mål på under 20 timer med glans og syklet inn på 17:53.
De siste årene har været vært dårlig, men i år var det nærmest perfekte forhold med relativt høy temperatur (slapp å bruke overtrekksjakken) og lite vind og ikke regn.    
Neste år håper vi på like gode forhold og at enda flere av Felgen syklistene stiller opp i dette rittet som byr på opp og nedturer både på den ene og andre måten.
Hilsen Magne Øvreeide

Resultatlisten finner du HER.