Det var mange blide fjes å se på Vangen etter årets utgave av Bergen-Voss. Her er det Rune og Nils Magne som koser seg i solen. Svært mange hadde satt personlige rekorder og de aller, aller fleste hadde hatt en fin tur til Voss. Noen (les: redaktøren) kom bare til Ålvik, men det var da gøy så lenge det varte....
Før solen hadde fått tak stilte vi i Solheimsviken for å sykle i seadede puljer. På vei inn til byen hadde vi sett de første mosjonistene trakke av gårde en og en eller to og to, men for oss var det feltet som var avgjørende. Funker det i år? Får vi samarbeidet til å fungere? Klarer vi å holde farten oppe? Blir det rolig eller full fart i bakkene?

PULJE 1

Guttorm var den eneste av "våre" som stilte i pulje en. Han er normalt en tøffing, men kanskje ikke fullt så bra trent som vanlig? I hvert fall fikk han det tøft i Trengereidbakken og ble hektet av. Tok følge med en kar til og ble innkjørt av pulje 2 i Øystese. Like etter (før Fyksesundet) hoppet kjedet av og Guttorm måtte av sykkelen. Luringen klarte imidlertid å køre seg opp igjen på bilene som fulgte bak puljen og like før ytre Ålvik kom han med igjen! Imponerende selv om han da fikk 10 minutter dårligere tid enn pulje 2.

PULJE 2

I pulje 2 var det flere Felgen-navn og redaktøren var i godt selskap da vi formelig fosset ut fra start. Allerede før Nesttun hadde vi vært over 60 km/t og standarden var satt. Her skulle det kjøres fort! Skjema var til 4:25 mener jeg og vi lå jamnt på det innover Skyggestranden. Pga seadingen var det et veldig homogent felt som satt sammen. Ale hadde gode tidre fra i fjor (4:29-4:45?) og alle var vant og trygg i rullen. Alle bidro faktisk også i rullen og det fungerte riktig bra! Da vi kom til Trengereid lå vi litt foran skjema og farten opp bakken vra 14-15 km/t. De aller fleste kom med over, mens Nils Magne ble sittende igjen da vi andre tråkket videre. Han ble kanskje ikke så veldig overrasket slev - motivasjonen for å kjøre fort har vel kanskje ikke vært på topp i år. Vel over kneiken fortsatte kjøret i gruppen og alle bidro fremdelse. Ingen bremsing i feltet ga en veldig effektiv rulle. I bakkene mot Kvamskogen begynte det å bli varmt og noen slet nok litt der. Jeg tror noen var helt på grensen da vi nærmet oss Fossen Bratte. Men med litt drikke og tilrop så klarte vi å karre oss videre. I tunnellen ble det et lite rykk da vi satte opp farten etter langingen og Kjetil mistet "taket". Han fikkk en relativt tung tur, men var da heler ikke trent for denne farten i år! Redaktøren satt fint i sadelen og kjente lite til fartte. Pulsen var der den skulle være og beina var fine. Dette så lovende ut!
Ned Tokagjelet gikk det bra unna, men vi beholdt roen og kjørte kontrollert og strekken i feltet ble tatt inn igjen i Steinsdalen og feltet var fortsatt stort og sterkt! I Øystesebakken fikk jeg langing og mine hjelpere rapporterte om "imponerende fart og kvikk holdning" - det stemte med egne oppfatninger. Etter Fyksesundet begynte derimot ett eller annet å streke. Jeg mente bestemt at det ikke var kroppen det var noe gale med, men merket at jeg slet litt ekstra i føringene og la meg bakpå halen litt. Selv der var det tungt å tette lukene. Oppdaget årsaken da vi nærmet oss Ytre Ålvik - punktert bakdekk. Jippi! Akkurat da jeg slapp feltet og kastet inn håndkleet kom Guttorm opp bak den første bilen og slang seg inn på halen og tok min plass! Makan! Da jeg stoppet var jeg fremdeles offensiv i hodet og fant fram en patron for å fylle. Klarte imidlertid å blåse den ut før jeg satte den på ventilen. Har vanligvis en ekstra med, men denne gangen hadde Nils Magne fått den før start da han hade glemt sine patroner. Dermed ble haik for min del og dermed rakk jeg å få med meg det meste i toppen av skjervet også! Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
En av de sprekeste i pulje 2 var nok Thomas. Han var da også langt fremme hele veien og hadde gode bein i Skjervet også. 4:27:20 er da også en kanontid! Bjørn K. satt også der med ham. Knut B. (som var litt forundret over at jeg ikke kom helt i slutten av Skjervet slik jeg pleier (men det gjorde jeg jo, Knut!) sov litt i timen og kom litt for sent til topps. Dermed ble det "bare" 4:28:20 på ham. Tiden er notert, Knut!
Sjur Søfteland, som alltid er sprek, slet også i Skjervet og måtte se Thomas gå. 4:28:21 er ny pers!

PULJE 3

I pulje 3 satt outsiderne i Felgen. De som hadde ting ugjort. De som har hatt uhell og slitt med i det hele tatt å fullføre (les: Franken!). Han hadde selskap av Øystein, Rune S., Arne S. og Arne V. Her gikk det nok litt roligere ut fra start og våre "favoritter" hang godt med. På trengereid ble det luker og Rune og Arne ble hengende bak, men klarte å kjøre feltet og de øvrige inn igjen. Neste problem var Kvamskogen og også her ble de nevnte herrer litt for mye bakpå i de siste bakkene. Men også denne gangen ble Franken innkjørt. Godt jobbet gutter!
Da jeg sto i Skjervet litt senere på dagen var det Øystein som kom først over bakketoppen. Han har tydeligvis trent godt selv om han ikke har syklet så mange ritt i år. SAB'en (Solheim, Arne B.) - som koser seg med en pils på bildet) lå i rygg og de to hadde taket på Rune, Frank og Arne. Gliset gikk hele veien rundt hos Rune som i likhet med andre perset solid fra i fjor. Det var jaggu på tide med en god tid nå! Øystein og SAB'en kom inn på 4:39, de andre tre fikk like over 4:41.

PULJE 4

Lenger bak kom en smilende Thorbjørn over kanten på Skjervet og tråkket inn til 4:44:49 og til en solid pers. Han har tydeligvis mestret frykten for motbakkene bedre denne gangen! Petter G. perset også og fikk 4:48- Så sliten men "happy" ut da han la ut på de siste "false flats" etter Skjervet.

Resten av felgen!

De kom trillende over toppen - den ene etter den andre. Det var ikke alle jeg rakk å heie på, men da vi kom til Voss fikk jeg treffe flere "vinnere". Reidar imponerte med 4:50:31 - knepent slått av lillebror Bjørn som fikk 4:49. Skjervet igjen? Sammen med Reidar satt også Sigbjørn som omsider fikk uttelling for treningen i forhold til Bergen-Voss. Solid under er notert! Rolf slet kanskje litt i varmen, men har ingen ved siden når han sykler på 4:52 med sin unge kropp. Nils Magne, som bød på seg selv i flere puljer i år, endte på 4:53 - nok en gang under den magiske grensen. Det klarte ike Runar i år, men han fikk ikke ro og tid til skikelig oppkjøring i år og har god unnskyldning.
Jeg noterer for øvrig Line, som har vært flittig på treningen i vår. 5:21 er ingen dårlig debut i Vestlandsklassikeren. Når vi får hene inn i et skikkelig felt kommer det til å gå styggfort med den damen!

Du finner flere bilder i Bildebanken.
Ole Tom