Re sykkelklubb var arrangør, en relativt ny klubb utenfor Holmestrand. Staben bestod av mor, far, sønn, en kompis og mekaniker, for øvrig svært dyktig. Entusiasme i bøtter og spann fra en idretts/teater familie, men manglende erfaring med denne type arrangement.
Det var annonsert maks 200 deltakere, ca.90 deltok derav 15 svensker, 8 tyskere og resten norske. Kvaliteten på utøverne varierte fra vinnertid på like under 10 timer til over 17 timer på siste i mål. Selv hadde jeg tiden 12.42. Her var heldigvis plass for de som var mer opptatt av naturopplevelsen enn selve konkurransen.
Trøye seremoni etter hvert løp, og finisher trøye til alle som fullført, kom ikke der! Tidtaking var stort sett lagt opp slik at målgang var på topper, risikoen for uhell i tøffe utforkjøringer var derved redusert. Det skulle forresten bare mangle at ikke deltakerne skulle få anledning til virkelig å nyte den naturen som mange av oss har hørt og lest om, men ikke sett.
Det var forøvrig oppsiktsvekkende få som måtte bryte.
I klasse 60+ fikk jeg en tidligere svensk landslagsyklist som konkurrent, en hyggelig kar som gjentatte ganger hadde feriert i disse områden. Da var det litt flaut å melde opp førstereisgutt, men så har jeg da til gjengjeld feriert en del i Sverige!  Er det dette med andre siden av gjerdet, eller?  Til selve sykkelløpet.
 
Mandag kveld.
6 km prolog i Aurland. En sjarmerende innledning, men kluss med tidtaking. Dette løpet ble nullet ut, men gule trøyer  kom nok på riktige kropper.
 
Tirsdag
Aurland-Lærdal- Tyin-Øvre Årdal   160 km
Fra frokostbordet og rett på 17 km klatring med 1300 m stigning var tøft, men det gikk. Friske nedkjøringer mot Lærdal. Fillefjell ble å oppleve som et betydelig snillere fjell enn slik jeg husker det fra Jotunheimen Rundt, etter turen over Aurlandsfjellet. Etter nye 1200m klatring var det målgang før nedkjøring til Ø.Årdal.
 
Onsdag
Øvre Årdal-Turtagrø-Skjolden-Lom   150 km
Fra ille til verre, denne dagen startet med 20km sammenhengende klatring og 1300 m stigning, og etter en kjapp og grei nedkjøring nye 300m stigning til neste topp 25 km fra start. Veien fra Øvre Årdal til Turtagrø er bygget som anleggsvei under kraftutbyggingen, røff og smal men med god dekkestandard.
Grei og nedkjøring til Turtagø, og videre ned Sognefjellet. Veien ned fra Sognefjellet er jeg  godt kjent med fra Jotunheimen Rundt. På denne strekningen går det sammenhengende fort lenge, det gjelder å sitte avslappet på sykkelen belastningen på hender, armer,  skuldre og nakke kan lett bli ubehagelig stor. Moro med nedkjøring, men bismaken var unektelig tilstede fra Turtagrø og ned når det var samme vei opp igjen.
Tidtaking på dagens etappe var strekningen Skjolden-Høyeste punkt før Sognefjellshytta, en etappe på 23 km. De første 5km frem til Fortun relativt flate så klatring og mål på 1400 m med inntil 13% stigning i de bratteste partiene.  Jeg hadde 39/27 på letteste, det kom sannelig vel med.
Det var på denne etappen min svenske konkurrent, med flere, fikk betydelige problemer. For egen del ble det en god dag, litt moro å hente inn relativt mange som hadde vert for optimistisk i starten.
 
Torsdag
Lom – Geiranger via Dalsniba    120 km
Nå ble det virkelig fart i feltet med angrep på ledertrøya  og tilløp til taktisk lagkjøring på de flate milene fra start. Her var det viktig å henge med, det gikk forholdsvis greit lenge, men tok heldigvis til fornuft i tide, litt krefter igjen til klatringen kom vel med. Det var ikke alle som klarte å ta nok høyde for det som ventet når klatringen begynte, det straffet seg for mange.  Målgang på dagens etappe var nemlig Dalsniba 1500moh og de siste 5 km på grus. Det var nok ingen som spurte etter mer klatring denne dagen, men sannelig kom alle som startet opp.
At Dalsniba er et attraktivt mål for turister er ikke vanskelig å skjønne. Mulighet til å  oppleve noe mer overveldende natur med bil som fremkomstmiddel må sannelig være vanskelig.
Nedkjøringen til Geiranger er en opplevelse alene, sannelig bra at mulighet til å nyte var til stede. 
 
Fredag
Geiranger – Åndalsnes    85 km
Starten var opp Ørneveien med 700 m klatring over fjellet til fergeleiet ved Eidsdal.
Tidtaking fra Linge på andre siden av fjorden og målgang på 900 m, før Trollstien og nedkjøringen til Åndalsnes. Navnet Trollstien taler vel for seg, moro å kunne bruke god tid på sykkel ned her for å få med seg disse storslagne naturopplevelsene. 
 
Konklusjon
Dette må være det mest spektakulære som kan oppleves på et sykkelsete med startnr. på fire dager! Dette utsagnet ble samtykket av en ikke ukjent syklist ved navn Jostein Wilmann, for øvrig en hyggelig kar som jeg hadde følge med tilbake til Aurland. 
 
Til neste år har arrangøren planer om å legge inn en etappe til med Stalheimskleiva som høydepunkt. Da må vel løpet bli det mest spektakulære på 5 dager, eller?
Jeg antar at denne utfordringen må være av interesse for mange flere når den nå blir kjent, dette innspillet er ment å vekke interessen. For min del er opplevelsen enda ikke forvell sunket helt inn, men det er virkelighet!
 
Disse områdene som her er nevnt vil jeg så absolutt anbefale å besøke uansett, og det mest fornuftige er nok med bil. Faller du for fristelsen til å delta i løpet neste år får  du selvsagt naturopplevelsen da også, og minst like intenst.
På sykkel får du og ”noe at på”. Hadde vi vert syklister uten å ha en viss sans for det?

Konseptet finner du på: http://www.vikingtour.no/norviking.htm 

Svein