Endelig var det godvær igjen og det er tydelig at det nærmer seg Bergen-Voss. En fin gjeng startet fra kirken og enda flere kom til underveis. Da vi tråkket innover Hardangervegen talte jeg 25 ryttere og det er rekord i vår. Det svingte friskt av feltet da vi nærmet oss Arna. Om det var lukten av BCK-feltet vi nesten var oppe i rompa på ved brannstasjonen, vites ikke, men vi måtte roe litt ned for ikke å kjøre dem inn. Etter Garnes steg tempoet igjen og noen begynte å kjenne at det gikk fort. Trengereidbakken gikk unna i høyst varierende tempo. Hovedfeltet tråkket på som gjaldt det livet, noen koste seg underveis (f.eks. Bjørn) og Arve og Rune dannet baktropp. Sistnevnte hadde begge syklene inne til reparasjon og stilte på Ole Tom sin nye Gary Fisher 29'er, som (selv om den er fin) ikke nødvendigvis kom til sin rett i dag.

Vel oppe på Gulbotn var det bråttom å komme videre og en del av oss som kom sist opp valgte å roe ned tempoet. Arve, Rune, Reidar og undertegnede senket derfor skuldrene og prøvde å kjøre den rolige turen som vi egentlig skulle ha i dag. Vi tok det m.a.o. atskillig roligere enn dere som halset foran med pulsen alt for høyt.... 
På Os ventet Sjur på oss. Raketten fra Sageneset har ikke samme treningsgrunnlaget som i fjor og hadde fått nok av farten lenger foran.
Da vi etternølere kom til kirken hadde vi effektivt en tid på ca. 3:28. Egentlig er også det for kjapt på en rolig tur. Ideelt sett burde vi kanskje brukt i hvert fall 10 minutter mer.

Ole Tom (med treningsutbytte i dag!)

PS:
I etterkant hørte jeg at det også fra Os og inn hadde gått farlig fort med dere som kjørte fremst. Det er selvfølgelig vanskelig å holde igjen tempoet, men hvis intensjonen er rolig tur så er det å kjøre for fort nærmest bortkastet trening. Det finnes mange bedre måter å kaste bort 3 1/2 time på. Man trenger ikke engang sitte på en sykkel.....