Skjærgårdsrittet 2005 - motvind hele veien!

(Resultatliste + Felgen-statistikk)

Det var kaldt og vinden blåste friskt på Fisketorget da over 300 syklister møttes til dyst i Skjærgårdsrittet. Rittet som mange liker, men som noen står over pga. kaoset i starten og det tøffe kjøret ut til Bildøybakken. Den største utfordringen i år var påkledningen. Det gikk rykter om sterk vind og at det var kaldt var det heller ingen tvil om. De fleste valgte noe varmt og noe vindtett - i en eller anen variant. Guttorm stilte som vanlig omtrent i bare string-trusen, men det hemmer ham tydeligvis ikke....

Mange kjent ved start. Svein Raa var først ut av alle. Det må være av gammel vane! Rune, som sto over pga en forkjølelse (som ikke ble bedre i motvinden...) observerte dermed at de eldste var først over torget! Derfra bar det på brosteinen over Nøstet og over Puddefjords-broen. Vel nede på andre siden fant arrangøren på noe nytt - om ikke akkurat vellykket. Re-start kalte de det; ikke nok med at de stoppet feltet én gang, nei hele to ganger prøvde de det samme. Til slutt sprakk tålmodigheten i feltet og svært mange ga der og da opp følgebilen som etterpå hadde et svare strev med å komme opp i tet igjen.

Utover Gravdal ble det fart i feltet. Svært mange hang nok likevel med gjennom Godvik og opp mot Sotra-broen. Der var det derimot bråstopp for mange i motvinden. Lars (som til slutt satt med teten helt inn) klarte med et nødskrik å henge med og måtte slite med godt å tette en luke og kjøre feltet inn igjen. Lenger bak klarte Styrk nesten å ta ryggen på dem som til slutt endte inn i felt nr. 2, men Ole Tom, Sigbjørn, Arne H. og flere så med "tilfredshet" at han måtte slippe og Styrk'en ble ubønnhørlig plukket inn igjen. Øystein H. klarte derimot å henge med litt lenger. Ved Sartor var det derimot tomt og vi plukket også ham inn igjen. Det får da være grenser til overmot.... Lenger bak slet Ole Jakob med luker og i hans følge lå bl.a. evigunge Rolf som i dag holdt Ole helt til mål.

Vinden var "heisen" i Øygarden i år! Bakerst i feltet var det ikke så ille, men i spiss var det til gjengjeld meget tungt. Det tok alvorlig på kreftene hver gang man kom frem og vi var flere som kjente det godt underveis. Sigbjørn, Arne og jeg holdt følge hele veien og fra toppen av Bildøy-bakken fikk vi organisert feltet brukbart. Det var bare vår sønn som marsjerte i takt, sa den stolte faren etter et besøk hos sønnen i militærleiren - i feltet vårt var det likedan. En kar med mye krefter klarte å lage livet utrygt og rotete or alle de andre. Selv fikk jeg en bråstopp på grunn av det og måtte delvis av sykkelen. Det var på hekta at jeg kom meg opp i feltet igjen. Etter hvert lot vi "skøyeren" kjøre seg tom alene i spiss. Da var det gjort og vi var ikke plaget med ham etter det.....

Lars var farlig god i dag. Han kjører altså jevnt med de beste i kretsen og det med full jobb attåt. Imponerende! Det må være de gode treningskameratene fra Italia som gjør utslaget..... Guttorm henger også bra med, men i dag ble det for stritt å være med helt i tet. Ole Tom, Sigbjørn, Arne, Øystein, Ole Petter, Rolf, Kjetil og Knut viser at de er klar for 08:45-feltet til Voss og en tid ned mot 4.40 er forhåpentligvis innen rekkevidde (????). Lenger bak kommer the dark horses og vi vet fra før at Arve f.eks. ikke tar ut alt i Skjærgården. Ei heller Sjur og Nils Magne som hvilte etter en hektisk 50-årsdag hos Per i stedet. Den samme dagen så ikke ut til å hemme Guttorm noe nevneverdig......

Vi noterte oss ellers med glede at Tom Ivar fortsatt har sving på sykkelbeina og er i rute til Voss tross fravær fra Gulfjellsturene i vår.

Du finner komplett resultatliste med Felgen-bein i rødt her. Felgen gjennom "alle tider" finner du dessuten HER. Gi lyd om den inneholder feil og mangler så fikser jeg det!

For dem som ikke har syklet Skjærgårdsrittet så finner du redaktørens beskrivelse HER.

Ole Tom
(godt fornøyd etter dagens gjennomkjøring)

PS: Glemte rent å si at turen hjem igjen ble vunnet av Arne som tråkket lettere i medvind enn i motvind. Sjelden nådde vi 50 km/t så lett som på returen, selv om de siste milene som alltid merkes på kroppen...